Hvem er høyere utdanning for? Dette er et spørsmål jeg ofte tenker på og kanskje særlig når jeg sitter i seminarer i innføringsemner. For selv om man i dag fremhever livslang læring som en viktig del av kunnskapsnasjonen Norge så dreier utdanning og læring seg først og fremst om unge mennesker og vår utvikling som mennesker. Det er med dette grunnsynet på utdanning, noe som har med unge mennesker å gjøre, at jeg ønsker innføring av negative studiepoeng.
I dag er det mulig å samle opp inntil 8 alderspoeng som del av konkurransepoengene ved søknad om opptak til høyere utdanning på de ordinære kvotene. Altså begynner de fleste som ikke søker seg inn på studier gjennom kvoten for førstegansvitnemål å samle opp poeng etter fullførte videregående i en alder av 19-20. Mellom man er 20 og 24 tjener man seg opp 2 poeng per år før man når taket på 8. Om man ønsker å komme inn på prestisjestudier har man altså tiden frem til 24 år å bruke på å forbedre karakterpoengene og sikre seg andre tilleggspoeng for opptak. Målet er uansett at man i ung alder skal ha muligheten til å starte med studier, selv om man ikke starter rett fra videregående opplæring.
Så hvorfor vil jeg forby/hindre eldre å studere? Jeg har to argumenter som delvis henger sammen med hverandre. Det første er at eldre har en tendens til å ta større plass i undervisningssammenhenger, særlig seminarer, noe som går på bekostning av unge. I et seminar på 20 personer trenger det ikke å være mer enn 1 eldre person før man får en skeivhet i læringsutbytte. Seminarer består av mindre grupper og det er faktisk rom for dialog med en lærer og andre studenter som det ikke er mulig å få til i en forelesning, det er det positive med seminarer. Utbyttet man som ung student skal få ut av dette er en trygghet på å snakke og å snakke fag, en trygghet de ikke nødvendigvis innehar i motsetning til eldre. På sett og vis kan min karikatur av eldre ses på som lignende den nå berømte «HF-gutten». Jeg har dessverre ikke funnet en løsning for de. Dette er nok det svakeste av mine argumenter fordi jeg ikke kan generalisere mine inntrykk fra innføringsemnene i historie på Blindern til andre studieprogram. Det tørr jeg ikke å gjøre.
Mitt andre argument som henger litt sammen med det foregående er at jo eldre man er som student på lavere grad, dess mindre sannsynlig er det at man gjennomfører graden sin. Dette utsagnet er basert på en analyse gjort av HF ved UiO om sine egne studenter. For som jeg sa i mitt forrige argument er det i innføringsemnene at de eldre tar plass, har man først kommet seg til 2000-emnene er snittalderen på studentene betydelig lavere enn i 1000-emnene. Som vi vet har frafall mye å si for budsjettene til institusjonene våre. Samtidig kan det tenkes at noen unge som kunne gjennomført forsvinner fra akkurat det studiet fordi utbyttet fra seminarene minskes ved at noen tar forholdsmessig større plass enn de burde gjøre.
For å understreke hva mitt forslag egentlig går ut på så vil ikke dette være et hinder for all høyere utdanning, men kun grunnutdanningene og profesjonsutdanningene (de man søker seg til på bakgrunn av vitnemål fra videregående skole). Det vil fremdeles være mulig å søke mastergrad eller ph.d-programmer, mens bachelorer og årsstudier vil det bli vanskeligere å komme inn på. Grunnutdanningene er først og fremst ment for unge mennesker og derfor bør vi legge inn et ekstra hinder for de som kanskje kun er ute etter noe å gjøre etter at de har pensjonert seg.
————————————————————————————————–
Mitt forslag er at man fra og med fylte 40/45/50 mister ett alderspoeng per år frem til man går i null, altså 8 år. Etter det mister man 2 poeng per år før man er nede i -10 poeng. Altså ville en søker på 65 med 4,0 i snitt og uten andre tilleggspoeng i dag ha hatt 48 konkurransepoeng, mens under mitt forslag ville denne personen ha hatt 30 konkurransepoeng ved opptak til en lavere grads utdanning.
Knut Figenschou 